|
Godt nyttår!! Jeg er veldig godt igang med det nye løpeåret, og har satt meg noen høye mål! Første løp er Espoo 24 timers i slutten av februar.
0 Comments
Etter Lofoten ultratrail, og etter at jeg kunne løpe igjen etter strekk i låret, flyttet jeg fokus 100% mot EM 24 timers som var i oktober i Albi Frankriket. Bestemte meg for å prøve noe nytt. Stå over løp og konkurranser for å unngå lange restitusjoner, og heller trene!! Hadde mange egne langturer med høyere fart + fartstrening på mølla hjemme! Da vi reiste til Albi, var jeg veldig spent. Hadde mål om å løpe over 210 km. Løpet startet bra og jeg hadde målet innenfor ganske lenge. De siste 6 timene slet jeg med kvalme, noe som er nytt for meg. Det ble en kamp mot å holde tempo oppe. Fikk ikke i meg noe næring. Resultatet ble 201 km! Litt skuffet selvsagt, men kjempegøy at jentelaget, meg Hilde og Therese kom på en fin 7 plass av 17 land!!! Vel hjemme igjen, var det bare 4 uker til mitt favorittløp Bislett 24/48/6/12 timers! Har vært med på 24 timers der de siste 4 årene og i fjor løp jeg 48 timers der jeg satte norsk rekord med 306km. Begynte å tenke på om det kunne gå å restituere seg på 4 uker, farten er jo mye roligere på 48 timers! Ga det en uke før jeg meldte meg på!! Var meget nøye med restitusjonen og hadde hviledag ca annenhver dag. Hadde et par langturer og alt føltes topp. Da dagen kom følte jeg meg klar, og målet var ny rekord med et skjema på 320 km. Jeg vet at jeg klarer det dersom alt fungerer!! Starten gikk meget bra, fant mitt "ultrasteg" raskt, og rundetidene var helt innenfor. Etter ca 4 timer begynte jeg å kjenne det litt i høyre hæl!! What!! Endret litt på løpesteget, og det funket en liten periode, men så kom det igjen! Etter ca 5 timer måtte jeg ta et valg. Enten fortsetter jeg og trosser smertene (det klarer jeg fint) og risikerer skade og kanskje et dårlig resultat,og miste viktig trening fremover! Eller så stopper jeg nå mens leken er god! Etter gode råd fra andre ultraløpere og familie ble valget enkelt! Stopp!! Lærte mye av dette, først og fremst at jeg endelig har lært meg at jeg kan ikke være med på alt! Løpet kunne gått kjempebra, jeg kan trykke på i 48 timer, men hva med tiden etter? Når jeg begynner å løpe igjen er skaderisikoen kjempestor etter 2 så lange løp etter hverandre! Tusen takk til Johan, pappa, mamma, Liv og Erik Nossum for at dere støttet meg, trodde på meg, stilte opp som support og også rådet meg til å stoppe!! Og ikke minst Nicolas, Natalie og tantejenta Aurora som hadde pakket klart liggeunderlag og sovepose for å campe på Bislett siste natten:)) Nå skal jeg restituere meg fullstendig og starte treningen mot nye store mål!!   Hvor skal jeg begynne!? Passer vel å starte med kvelden jeg og Johan satt å leste om ultraløpet som skulle arrangeres på vårt favorittsted og andre hjem Lofoten. Dette måtte vi bare være med på. Etter gjennomgang av løypa, sa Johan pent til meg at " dette kommer til å bli hardt, mye teknisk og også steder uten sti med bare myr". Jeg skal være med svarte jeg. "Du må navigere selv med GPS og bruke kart, det er ikke merket løype". Jeg hadde bestemt meg, jeg vil dette!! Jeg hadde fokus mot dette løpet de siste månedene før. Løp i bakker og sti, med tung sekk. Johan la ut nye løyper på GPS 'en til meg, og jeg var ute å prøvde finne frem. Løp også Transvulcania som trening mot dette. Følte meg passe klar da vi reiste nordover. På løpsdagen ble vi busset fra Svolvær til Reine. Så ferje over til Kirkefjorden hvor starten skulle gå. Vi var en gjeng med 17 løpere. 5 jenter og resten gutter, fin gjeng! Løpet startet klokken 12 fredag, og vi hadde 37 timer på oss. Det var godt å komme igang. Her var det bare å følge de andre så langt det går, så jeg ikke roter meg bort med en gang. Jeg er kjent i Lofoten, men det er mest på Vestvågøy som er først etter ca 60 km. Mitt første mål var å komme meg dit. Jeg hadde strategien å gå der det er hardest, men løpe alle steder det går, og det funket fint. Mye teknisk sti fra Nusfjord til Napp som tok mye tid, så det var godt å komme frem til Napp der jeg hadde min første droppbag. Her kunne jeg fylle opp sekken med ny forsyning med mat og drikke. Endelig var det bare gjennom tunellen, så var jeg på Vestvågøy. Her var det bare å løpe på, jeg kunne løypen nesten 100% (trodde jeg). Visste ikke at det skulle være så mye teknisk og perioder uten sti, som rundt Offersøykammen, men etter der var det mye løpbart inn mot Haukland og rundt til Uttakleiv. Så var det opp i fjellet igjen før det var mye vei fra Rise til Unstad. Her fikk vi et forferdelig vær med regn og vind, så det ble en kamp om å holde seg varm. Det var godt å komme til service stasjonen på Unstad. Her fikk jeg varmet meg litt og fikk en kopp kaffe. Straks klar for neste utfordring, rundt mot Eggum. Dette ble en tøff tur, mye teknisk og til tider ingen sti. Var til tider helt nede i fjærsteinene. Jeg så bare frem til å se Borgen på Eggum. Derfra visste jeg at det var løpbar vei helt til neste service ved Vikingmuseet på Borg. Her hadde jeg også droppbag nr 2, og jeg lengtet til å få skifte til noe tørt. Her visste jeg også at mange fra min familie var. Jeg og Linda hadde holdt følge denne veien, vi løp litt forbi hverandre hele veien. Vi ble enige om å holde følge biten etter neste service, slik at vi kunne navigere sammen. Vi ville ikke rote oss bort nå!! Etter et lite stopp med klesskift, påfyll på sekkene og gode klemmer fra mine kjente og kjære, var vi klare for turen over fjellene og ned mot Valberg.  Foto: Geir Inge Winther Nå var vi kommet over 117 km, og vi nærmet oss slutten. Tok oss tid til et bilde  Til tross for nøye lesing av kart og GPS, rotet vi oss bort flere ganger. Stien var vanskelig å finne enkelte steder. Tiden gikk, og vi ble litt stresset av det. Hadde løpt i over 24 timer nå, så hodet var ikke helt pigg. Heldigvis kom det flere løpere etterhvert, og vi kunne henge oss på. Gledet meg til å komme ned til veien på Valberg. Her var det en lang strekke med løping før det var to store topper til, men de var merket hele veien inn til mål, så jeg så frem til å legge vekk GPS! De andre løperene hadde høyere fart enn meg nedover, jeg prøvde hardt å henge på. Var uoppmerksom et lite øyeblikk, og det resulterte i at jeg snublet og falt. Kjente at det ble en strekk i låret. Uten å tenke så mye på det, fikk jeg endelig kommer meg ned til veien. Da jeg starte å løpe, kjente jeg at strekken i låret var være enn jeg hadde trodd. Det gikk ikke å løpe!! Prøvde flere ganger, men nei... Nå hadde jeg virkelig tidspress. Regnet ut at jeg ville ikke rekke nesten 3 mil til ved å gå innenfor de 7 timene jeg hadde igjen før tidsfristen gikk ut. Mulig kunne jeg rekke det akkurat, men var jeg villig til å risikere større skade i låret ved å kanskje klare det? Diskusjonen med meg selv var igang!! Tanker om EM 24 timers til høsten kom, jeg kunne ikke risikere å miste viktig trening fremover. Imens tankene rullet og tårene trillet ble jeg sykt kald der jeg gikk. Har aldri i mitt liv frosset så intenst!! Jeg måtte dessverre innse at mitt eventyr måtte stoppe her etter 135 km! En alltid vanskelig og kjip avgjørelse. Jeg er vant til å være sterk på slutten av lange løp, og jeg er vant til å komme i mål. Men fornuften måtte seire denne gangen!!! Godt med en god klem fra morfar:)  Johan måtte dessverre gi seg på 117 km med mageproblemer. Vi føler begge at vi har noe uoppgjort, så We Will be back!!! Nå har det vært lite skriving her i det siste, men jeg må jo ha noe kult å skrive om, og det har jeg nå:) I slutten av mars fikk jeg en spennende mail. En invitasjon til å løpe Transvulcania på kanariøya La Palma. Jeg takket selvsagt ja!! Johan fikk også meldt seg på i full fart. Det kuleste var at våre gode venner fra Gran Canaria Alejandro og Katarina også skulle løpe, så da var planleggingen i full gang! Med litt kort tid foran oss, ble reiseruten litt spesiell. Alle fly til øya var fulle, så da måtte vi finne andre løsninger. Det ble et sent fly til Gran Canaria onsdag før løpet som var lørdag 7 mai. Dagen etter møtte vi Alejandro og Katarina. Så var det båt over til Tenerife, for å så krysse øyen til neste båt over til La Gomera og La Palma:)  Det hører med til bildet at etter ca fem minutter var jeg båt syk!! Det ante meg på forhånd da jeg som regel blir syk bare noen sier "båt"! Heldigvis hadde vi en dag til før selve løpet, slik at jeg fikk kommet meg og fikk fylt opp energi lageret igjen:)  Vi bodde på et helt fantastisk hotel. Hotel Princess! Vi fikk heldigvis koset oss et par timer der på fredagen før vi dro inn for å hente startnummer o.l. Det ble tidlig kveld på oss. Bussen mot start gikk klokken 04, og hotellet hadde frokost for løpere klokken 03. Vi klarte i hvert fall å få noen timers søvn.  Klare til start!! Det var vi sammen med over 2400 andre løpere. Hyggelig å treffe en norsk jente til, Elisabeth Borgersen:) Sammen klarte vi å komme langt frem på startstreken. Alle måtte skjekkes for de obligatoriske tingene i sekken. Mobil, overlevelses teppe, rødt lys bak og panne lampe. Det tok sin tid, vi sto en time på startstreken før vi kunne løpe!! Sånn er det bare:) Vi koset oss i stemningen med alle løperne, spente og klare!!  Klokken 06 sa det pang!!! Her var det bare å holde fast i Katarina for å ikke miste henne i mengden av folk. Det var litt skummelt helt i starten da vi holdt på å bli løpt ned av energiske løpere, men det gikk bra!! Løpet startet på havnivå, så var det rett opp!! Her var det mange som løp forbi oss oppover, men jeg og Katarina hadde en plan om å ta det pent i starten. Johan forsvant fremfor oss og Alejandro var stort sett rett bak oss.    Katarina har mye fjell trening, men mangler litt mengde. I motsetting til meg som har mengde og mangler fjell trening. Utrolig morsomt at vi kunne møtes på halvveien og at i kunne dele denne opplevelsen sammen. Da vi var på høyeste punkt, ca 2400m, hadde vi kommet til ca 54 km. Da hadde vi 15 km rett ned foran oss. Vi trodde at vi skulle dra inn tid der. Men her måtte vi kjempe oss forbi alle de som løp forbi oss i starten. Mange hadde begynt å gå. Dette tok tid på en trang og til tider teknisk sti. Håpet om å komme i mål på 12 timer røyk fort. Den ekstreme nedover løpingen var krevende for fremsiden lår. Da vi omsider var på havnivå igjen, hadde vi 5 km igjen. Det burde vært lykken, men 5 km av ravine løping og og oppover bakke stod igjen, så der røyk målet om 13 timer`n også. Etter 14h 13m så løp vi sammen over målstreken. Heiet in av lokalbefolkningen. Alejandro kom rett bak. Johan løp inn på 10h 13m og ble sittende i målområdet og vente på oss.    Fornøgde over å ha fullført 74 km, over 8000 høydemeter!!
Tusen takk til Compressport for verdens beste løpe sekk! Lett og med masse smarte lommer. Tusen takk til Hoka for Speedgoat skoene, satt perfekt i dette terrenget! Tusen takk til Vital greens/protein for beste næring. Tusen takk til Moma yoga. Til slutt Tusen takk til Johan, Katarina og Alejandro for en suuuuuper og uforglemmelig tur!!! Og tusen takk til mamma og pappa som alltid stiller opp for barna og hunden, selv på kort varsel!!! Nå er jeg godt igang med løpingen igjen etter mine 203 km i Espoo 24h for litt over 4 uker siden. Jeg er så takknemlig for min sterke kropp, så jeg takket den med 3 uker total løpehvile. Isteden gikk jeg på ski, syklet på spinningsykkelen og gjorde masse Yoga hos Moma Yoga. Kroppen har satt stor pris på det.   I påsken reiste vi til Gran Canaria. Perfekt for å starte løpingen igjen, og det var en fantastisk følelse.. Min barndoms og beste venn Katarina bor her nede. Vi deler samme lidenskap for løping, og hun tok meg med på mange fantastiske turer i fjellet.  Mange nye løpeminner:)   Endelig fikk jeg testet alle klærne fra Compressport. Er superfornøyd med alt!  Fikk virkelig testet ut mine nye Hoka speedgoat, helt fantastisk terrengsko. Nå løpes de inn frem mot Lofoten ultratrail 100 miles i juni.  Vitalgreens og proteinpulveret er alltid med!! Tusen takk for at dere alltid sender meg de beste produktene!  Mest av alt, takk til min elskling Johan for beste support under Espoo24, og en fantastisk ferie for hele familien:)  Godt nyttår!! Etter 48 timers, er jeg veldig mentalt klar for et 24 timers løp. I starten av desember satte jeg meg på venteliste på Espoo 24 timers i Finland med over 20 foran meg i køen. Jeg har tenkt at det skal mye til for at jeg får plass. Tidligere i uken fikk jeg en Mail fra arrangøren at juryen har bestemt å gi meg et "wild card" for topp runners😊 Utrolig kult!!! Løpet er siste helgen i februar, så jeg har akkurat passe tid til å forberede meg, perfekt!! Tusen takk til Johan, pappa og mamma for at dere gjør det mulig for meg å gjøre dette "litt på sparket". Ser frem til et nytt år med nye mål. Et av de største blir Lofoten Ulltratrail 100 miles i juni, men det største blir å gjøre et enda bedre 48 timers. Vet hva jeg kan gjøre annerledes, og planleggingen er igang. Uansett, kult å avslutte 2015 med denne:  Tusen takk til Hoka, Vital greens/protein, Moma Yoga, compressport og mxdc.   Nå har jeg kommet meg overraskende bra etter forrige helg. Mange inntrykk har synket inn igjennom uken. Jeg er veldig fornøyd med løpet. Hadde mål om å komme over 300 km, og det ble 306,5 km!! Det holdt til 2 plass og norsk rekord!  Jeg har brukt mye tid på den mentale biten, og det jeg hadde psyket meg mest opp til, var at jeg må starte roooolig! Det er ikke lett når man er fullt oppladet og veldig klar for å løpe, men jeg klarte det:) Hele løpet gikk som planlagt. Ingen større utfordringer enn litt tørr luft. Sov ingenting, hadde kun et par hvilestopp på ca 10 minutter natt 2. Det holdt i massevis.  I mål etter 48 timer!! Her sammen med Trond Sjåvik. Sist vi løp samme løp, var Trondheim - Oslo 2012. Nå satte vi begge norsk rekord!!  Vil takke mine supportere som sto på 100% for meg. Mamma, Pappa, Liv og Kristin. Vil også takke Min gode venn Erik Nossum for all støtte og gode tips til mine supportere og meg! Tusen takk til Line, Thommy, Sverre, Kirsten og Svein for at dere kom å ned å heiet på meg. Og det koseligste jeg har opplevd, barna mine Nicolas og Natalie og tantebarna Maria og Aurora som kom ned å campet siste natten, og hadde med fantastiske plakater!  Tusen takk til min mann Johan. Denne gangen var du på jobb, men du var med i planleggingen sammen med mine supportere for å overgi din kunnskap. Du stiller alltid opp, tror på meg og støtter meg mot mine store mål, Love U!! Til slutt må jeg takke Hoka for sko. Jeg startet i Hoka Huaka og byttet aldri sko på 48 timer. Det samme gjelder sokkene fra Compressport, helt fantastiske,tusen takk! Tusen takk til vital protein og vital greens. Drakk jevnlig proteinshaken. Tusen takk til Moma yoga for at jeg får komme å løsne opp i kroppen. Yoga gjør meg til en bedre løper!  I dag er det 3 uker igjen til mitt siste og største løpemål i år. Bislett indoor 48 timers! Helt siden etter VM 24 timers i Torino, har jeg hatt fokus mot dette, og har brukt mye tid på den mentale treningen. Har også hatt fokus på treningen, og alle løp jeg har løpt, har vært trening. Glad at jeg klarer å legge fra meg konkurranseinstinktet når jeg må, og holde fokus mot det som gjelder!!  Siste mengdeuke er nå løpt. Startet den i Fredrikstad maraton på lørdag som var. Denne løypen er hard og krevende, så at jeg løp på 3.44, og at det føltes rolig og lett er stas. Det at jeg kunne fortsette en uke til med 30-34 km om dagen, forteller meg at jeg har gjort noe riktig med treningen:) De siste ukene nå, så gjelder det å trappe ned, planlegge det siste, fortsette den mentale biten og sist og viktigst, holde meg frisk!!!  Tusen takk til min mann Johan og barna for at dere alltid støtter meg! Vil også takke Hoka, Vitalgreens, vital protein, mxdc, Moma yoga og Argi+ for at dere tror på meg:)  Frøken stiv har begynnt på yoga!! Jeg er så heldig som har fått en fin samarbeidsavtale med Moma Yoga!!  Moma Yoga senteret ligger i Solheimsveien 56 her i Lørenskog. Jeg har lenge hørt og lest at Yoga er bra, og at det er veldig bra for løpere. Når så mange sier det, så tenker jeg at det må være noe i det, og da er det verdt å teste. Jeg må innrømme at de har rett!!   De timene jeg har vært på, så har vi startet med meditasjon, dette krever nok mer øvelse, men jeg synes jeg får det bedre til for hver gang. Så handler det mye om fokus på pust og avslapning. Jeg har lært meg mange uttøynings metoder, og jeg kjenner virkelig at det behøves. Instruktøren Monica på Moma er kjempeflink, og passer på at jeg gjør det riktig, samtidig som hun forklarer hvorfor og hvordan Yoga fungerer. Som ultraløper, er Yoga perfekt for å mykne opp stivheten som setter seg, og ikke minst bra for restitusjonen. Tror at dette helt klart kan gjøre meg til en smidigere løper. Og jeg har heller ikke vondt av å lære meg å slappe av og å komme i bedre kontakt med meg selv.   Man merker en herlig og avslappende atmosfære med en gang man kommer inn på Moma Yoga studio, med herlige dufter og behagelig musikk, anbefales!! Vel hjemme fra Mora i Sverige, og en stor løpeopplevelse rikere. Dette er nok det beste arrangementet jeg har opplevd til nå. Jeg, Johan og hans søster Malin meldte oss på med en gang det ble lagt ut. Johan rakk dessverre ikke hjem fra jobb i Skottland, men jeg fikk heldigvis selskap av mamma på kjøreturen over til Mora. Da vi kom frem på fredag, hentet jeg startnummeret og gjorde klart sakene. Bussen til starten i Sælen skulle gå 02.30, og frokosten på hotellet åpnet 01. Da var det bare å håpe på noen timers søvn. MEN, når man legger seg klokken 20 på en fredag midt i en liten by, da kan man ikke regne med at det er stille, så det ble lite søvn! (Bra trening til 48 timers) Fikk i meg litt havregrynsgrøt før det var på tide å komme seg på bussen. Jeg og Malin prøvde å slappe av så godt som mulig den 1 1/2 times kjøreturen.  Klare til start i Sælen, sammen med over 1000 andre løpere, god stemning:) Klokken 05 gikk starten!!!! Jeg og Malin lå midt i feltet, og kom inn i en fin rytme de første km som gikk oppover. Etter det, gjaldt det å finne et passe tempo. Jeg hadde et mål om å komme under 10 timer. Jeg og Malin holdt sammen til 50 km, men siden dette var hennes første langultra, valgte hun å senke tempoet. Det ble varmt!! Fra å være 5 grader på morgenen, ble det etterhvert 25 grader og solen sto fra en skyfri himmel. Jeg prøvde finne skygge, men det var ikke alltid lett. Min utfordring når det blir så varmt, er å få i meg mat. Jeg måtte bare gi opp, selvom de tilogmed hadde glutenfri mat på alle matstasjonene, fantastisk!!! Jeg måtte gå over til bare blåbærsuppe. Det resulterer i at jeg måtte stoppe på hver drikkestasjon for å være sikker på at jeg fikk i meg noe. Dette tok selvsagt mye tid. På det varmeste gikk farten også mye ned, og jeg gikk i de aller bratteste bakkene. Som alltid piggnet jeg til på slutten, og kjempet mot klokken for å nå målet. Sum av sumarium må jeg si meg fornøyd med 10.08, 4 plass i min klasse og 31 plass av over 200 damer :) Er også kjempefornøyd med valg av sko, Hoka Huaka fungerte hele veien, ingen blemmer eller gnagsår! Gratulerer til Malin som kom inn på 10.52, akkurat i tide for å medaljen!!!  Et suuuper bra arrangert løp, med masse service underveis i 90 km, folk som heiet nesten overalt. Super stemning i målområdet. Svenskene er rå på dette!!!
Tusen takk til Hoka, Mxdc og Vital greens/protein!!! Nå fortsetter fokuset mot Bislett 48 timers i November. |
RSS Feed
