Hvor skal jeg begynne!? Passer vel å starte med kvelden jeg og Johan satt å leste om ultraløpet som skulle arrangeres på vårt favorittsted og andre hjem Lofoten. Dette måtte vi bare være med på. Etter gjennomgang av løypa, sa Johan pent til meg at " dette kommer til å bli hardt, mye teknisk og også steder uten sti med bare myr". Jeg skal være med svarte jeg. "Du må navigere selv med GPS og bruke kart, det er ikke merket løype". Jeg hadde bestemt meg, jeg vil dette!! Jeg hadde fokus mot dette løpet de siste månedene før. Løp i bakker og sti, med tung sekk. Johan la ut nye løyper på GPS 'en til meg, og jeg var ute å prøvde finne frem. Løp også Transvulcania som trening mot dette. Følte meg passe klar da vi reiste nordover. På løpsdagen ble vi busset fra Svolvær til Reine. Så ferje over til Kirkefjorden hvor starten skulle gå. Vi var en gjeng med 17 løpere. 5 jenter og resten gutter, fin gjeng! Løpet startet klokken 12 fredag, og vi hadde 37 timer på oss. Det var godt å komme igang. Her var det bare å følge de andre så langt det går, så jeg ikke roter meg bort med en gang. Jeg er kjent i Lofoten, men det er mest på Vestvågøy som er først etter ca 60 km. Mitt første mål var å komme meg dit. Jeg hadde strategien å gå der det er hardest, men løpe alle steder det går, og det funket fint. Mye teknisk sti fra Nusfjord til Napp som tok mye tid, så det var godt å komme frem til Napp der jeg hadde min første droppbag. Her kunne jeg fylle opp sekken med ny forsyning med mat og drikke. Endelig var det bare gjennom tunellen, så var jeg på Vestvågøy. Her var det bare å løpe på, jeg kunne løypen nesten 100% (trodde jeg). Visste ikke at det skulle være så mye teknisk og perioder uten sti, som rundt Offersøykammen, men etter der var det mye løpbart inn mot Haukland og rundt til Uttakleiv. Så var det opp i fjellet igjen før det var mye vei fra Rise til Unstad. Her fikk vi et forferdelig vær med regn og vind, så det ble en kamp om å holde seg varm. Det var godt å komme til service stasjonen på Unstad. Her fikk jeg varmet meg litt og fikk en kopp kaffe. Straks klar for neste utfordring, rundt mot Eggum. Dette ble en tøff tur, mye teknisk og til tider ingen sti. Var til tider helt nede i fjærsteinene. Jeg så bare frem til å se Borgen på Eggum. Derfra visste jeg at det var løpbar vei helt til neste service ved Vikingmuseet på Borg. Her hadde jeg også droppbag nr 2, og jeg lengtet til å få skifte til noe tørt. Her visste jeg også at mange fra min familie var. Jeg og Linda hadde holdt følge denne veien, vi løp litt forbi hverandre hele veien. Vi ble enige om å holde følge biten etter neste service, slik at vi kunne navigere sammen. Vi ville ikke rote oss bort nå!! Etter et lite stopp med klesskift, påfyll på sekkene og gode klemmer fra mine kjente og kjære, var vi klare for turen over fjellene og ned mot Valberg. Foto: Geir Inge Winther Nå var vi kommet over 117 km, og vi nærmet oss slutten. Tok oss tid til et bilde Til tross for nøye lesing av kart og GPS, rotet vi oss bort flere ganger. Stien var vanskelig å finne enkelte steder. Tiden gikk, og vi ble litt stresset av det. Hadde løpt i over 24 timer nå, så hodet var ikke helt pigg. Heldigvis kom det flere løpere etterhvert, og vi kunne henge oss på. Gledet meg til å komme ned til veien på Valberg. Her var det en lang strekke med løping før det var to store topper til, men de var merket hele veien inn til mål, så jeg så frem til å legge vekk GPS! De andre løperene hadde høyere fart enn meg nedover, jeg prøvde hardt å henge på. Var uoppmerksom et lite øyeblikk, og det resulterte i at jeg snublet og falt. Kjente at det ble en strekk i låret. Uten å tenke så mye på det, fikk jeg endelig kommer meg ned til veien. Da jeg starte å løpe, kjente jeg at strekken i låret var være enn jeg hadde trodd. Det gikk ikke å løpe!! Prøvde flere ganger, men nei... Nå hadde jeg virkelig tidspress. Regnet ut at jeg ville ikke rekke nesten 3 mil til ved å gå innenfor de 7 timene jeg hadde igjen før tidsfristen gikk ut. Mulig kunne jeg rekke det akkurat, men var jeg villig til å risikere større skade i låret ved å kanskje klare det? Diskusjonen med meg selv var igang!! Tanker om EM 24 timers til høsten kom, jeg kunne ikke risikere å miste viktig trening fremover. Imens tankene rullet og tårene trillet ble jeg sykt kald der jeg gikk. Har aldri i mitt liv frosset så intenst!! Jeg måtte dessverre innse at mitt eventyr måtte stoppe her etter 135 km! En alltid vanskelig og kjip avgjørelse. Jeg er vant til å være sterk på slutten av lange løp, og jeg er vant til å komme i mål. Men fornuften måtte seire denne gangen!!! Godt med en god klem fra morfar:) Johan måtte dessverre gi seg på 117 km med mageproblemer. Vi føler begge at vi har noe uoppgjort, så We Will be back!!!
2 Comments
Ewa Siwon
1/9/2018 07:47:16 am
Hi,
Reply
Leave a Reply. |