Nå har det vært lite skriving her i det siste, men jeg må jo ha noe kult å skrive om, og det har jeg nå:) I slutten av mars fikk jeg en spennende mail. En invitasjon til å løpe Transvulcania på kanariøya La Palma. Jeg takket selvsagt ja!! Johan fikk også meldt seg på i full fart. Det kuleste var at våre gode venner fra Gran Canaria Alejandro og Katarina også skulle løpe, så da var planleggingen i full gang! Med litt kort tid foran oss, ble reiseruten litt spesiell. Alle fly til øya var fulle, så da måtte vi finne andre løsninger. Det ble et sent fly til Gran Canaria onsdag før løpet som var lørdag 7 mai. Dagen etter møtte vi Alejandro og Katarina. Så var det båt over til Tenerife, for å så krysse øyen til neste båt over til La Gomera og La Palma:) Det hører med til bildet at etter ca fem minutter var jeg båt syk!! Det ante meg på forhånd da jeg som regel blir syk bare noen sier "båt"! Heldigvis hadde vi en dag til før selve løpet, slik at jeg fikk kommet meg og fikk fylt opp energi lageret igjen:) Vi bodde på et helt fantastisk hotel. Hotel Princess! Vi fikk heldigvis koset oss et par timer der på fredagen før vi dro inn for å hente startnummer o.l. Det ble tidlig kveld på oss. Bussen mot start gikk klokken 04, og hotellet hadde frokost for løpere klokken 03. Vi klarte i hvert fall å få noen timers søvn. Klare til start!! Det var vi sammen med over 2400 andre løpere. Hyggelig å treffe en norsk jente til, Elisabeth Borgersen:) Sammen klarte vi å komme langt frem på startstreken. Alle måtte skjekkes for de obligatoriske tingene i sekken. Mobil, overlevelses teppe, rødt lys bak og panne lampe. Det tok sin tid, vi sto en time på startstreken før vi kunne løpe!! Sånn er det bare:) Vi koset oss i stemningen med alle løperne, spente og klare!! Klokken 06 sa det pang!!! Her var det bare å holde fast i Katarina for å ikke miste henne i mengden av folk. Det var litt skummelt helt i starten da vi holdt på å bli løpt ned av energiske løpere, men det gikk bra!! Løpet startet på havnivå, så var det rett opp!! Her var det mange som løp forbi oss oppover, men jeg og Katarina hadde en plan om å ta det pent i starten. Johan forsvant fremfor oss og Alejandro var stort sett rett bak oss. Katarina har mye fjell trening, men mangler litt mengde. I motsetting til meg som har mengde og mangler fjell trening. Utrolig morsomt at vi kunne møtes på halvveien og at i kunne dele denne opplevelsen sammen. Da vi var på høyeste punkt, ca 2400m, hadde vi kommet til ca 54 km. Da hadde vi 15 km rett ned foran oss. Vi trodde at vi skulle dra inn tid der. Men her måtte vi kjempe oss forbi alle de som løp forbi oss i starten. Mange hadde begynt å gå. Dette tok tid på en trang og til tider teknisk sti. Håpet om å komme i mål på 12 timer røyk fort. Den ekstreme nedover løpingen var krevende for fremsiden lår. Da vi omsider var på havnivå igjen, hadde vi 5 km igjen. Det burde vært lykken, men 5 km av ravine løping og og oppover bakke stod igjen, så der røyk målet om 13 timer`n også. Etter 14h 13m så løp vi sammen over målstreken. Heiet in av lokalbefolkningen. Alejandro kom rett bak. Johan løp inn på 10h 13m og ble sittende i målområdet og vente på oss. Fornøgde over å ha fullført 74 km, over 8000 høydemeter!!
Tusen takk til Compressport for verdens beste løpe sekk! Lett og med masse smarte lommer. Tusen takk til Hoka for Speedgoat skoene, satt perfekt i dette terrenget! Tusen takk til Vital greens/protein for beste næring. Tusen takk til Moma yoga. Til slutt Tusen takk til Johan, Katarina og Alejandro for en suuuuuper og uforglemmelig tur!!! Og tusen takk til mamma og pappa som alltid stiller opp for barna og hunden, selv på kort varsel!!!
0 Comments
Leave a Reply. |