Nå har opplevelsene fra VM synket inn, og jeg kjenner at jeg virkelig har vært med på noe stort. Dagen før var det åpningssermoni. Da gikk alle de 26 nasjonene inn med sitt flagg, og med løpere og støtteapparat. Siden jeg var yngst, fikk jeg den store æren av å bære flagget. Etter sermonien, var det bare å få i seg noe mat, og komme seg i seng. Løpsdagen: Vi sto opp klokken syv for frokost, så ble vi busset til startområdet. Her hadde vi litt tid til å ordne i sakene våre, selvom støtteapparatet tok seg av det aller meste. Men det er noe med det, alltid noe vi må gjøre før et slikt stort løp. Eksempler på det er et par siste dobesøk, vaselin på utsatte gnagsår steder, compeed på føttene, solkrem osv. Da startskuddet gikk klokken 10.00, følte jeg en lettelse, endelig var det igang. Beina var lette og fine, og kroppen føltes bra. Etter en times tid inn i løpet, hadde jeg kommet godt inn i tempoet jeg hadde planlagt. Løypa var 2 km lang. Den gikk innom stadioen (her var supportene), så gikk den ut opp en bakke, og rundt stadioen på asfalt, før vi løp ned igjen den bakken og inn på stadioen. Bakken føltes lengre og lengre etterhvert ut i løpet. Målet mitt var å komme over 200 km. Da det kom litt utpå dagen, ble det veldig varmt. Har hørt i ettertid at det var rundt 27 grader på det varmeste. Jeg takler ikke varme sånn superbra, så allerede her måtte jeg kjempe litt for å holde oppe tempoet. Lengtet til kvelden, så det var bare å tenke positivt, det kommer til å løsne. Johan ,som var med i støtteapparatet og hadde hovedansvar for meg og Hilde, passet på at jeg fikk i meg nok drikke i varmen. Da kvelden kom, og vi hadde kommet over 12 timer inn i løpet fikk jeg opp farten litt igjen, men jeg lå dessverre litt bak skjemaet på 200 km, men det var bare å presse på, jeg ville jo så nære som mulig. Hadde forberedt meg på at de kunne bli kaldt på natten, men jeg byttet kun til en litt lengre bukse. Jeg nøt virkelig av den kjølige luften. Litt morsomt å tenke tilbake på andre som faktisk løp med jakke, lue og votter, men jeg synes altså ikke at det ble så kaldt. Natten gikk veldig bra, jeg liker å kjempe med smerter og trøtthet. Liker å presse meg selv, snakke hardt til meg selv. I løpet av natten klatret jeg opp mange plasseringer individuellt. De siste timene i løpet, fikk vi vite av støtteapparatet at hvis vi trykkte på litt nå, så kunne vi komme blandt topp 10 som lag. Det var så motiverende, og vi fikk jammen opp farten. Når lyset kommer, får man litt ekstra energi til å trykke på. Da sluttsignalet gikk klokken 10.00 søndag, hadde jeg virkelig gitt alt!!! Norge kom på utrolige 7 plass i VM og 6 plass i EM, vi slo ut store land som Canada og Frankrike + mange fler. Individuellt kom jeg på 59 plass av 122. Er så fornøyd med mine 188 km!!! Tusen takk til støtteapparatet for alt sammen, og tusen takk til Pappa som sto ute i løypa hele tiden fra start til slutt. Ditt smil og alt det du sa var gull verdt. Spesielt takk til min Kjære Johan som vet akkurat hva han skal gi meg og si til meg til enhver tid. Du og de andre i støtteapparatet er supportere i verdensklasse!!! Tusen takk til verdens beste mamma (som gjerne ville vært i Torino) som passet barna og hunden. Og tusen takk for alle hilsninger fra venner og kjente her hjemme:) Tusen takk til Vital Protein for beste næring under løp, den blandet med melk gir meg energi og hjelper magen med å holde seg fin. Tusen takk til vitalgreens for super kostilskudd som inneholder masse av det mi kropp behøver nå, og året rundt. Tusen takk til Lise Lotte på bodynbrains for massasje før og etter løpet. Tusen takk til mxdc for kompresjonsklær som er superbra nå i restitusjonsperioden. Tusen takk til argi+ for fin restitusjonsdrikk.
0 Comments
Leave a Reply. |