Nå er vi hjemme igjen etter en helg i Skøvde i Sverige. Jeg skal ikke komme med masse unnskyldninger for at dette ikke gikk som tenkt. Jeg var godt nok trent, 100% frisk, ingen vondter og gode innløpte sko. Hadde med mine gode Asics Nimbus fra TO 500, som er store nok til hovne og vonde føtter. Min fantastiske svigersøster Malin kom som support for meg og Johan. Hadde et løpeskjema utarbeidet av Erik Nossum som passet meg perfekt til å nå målet 200 km. Altså...alt lå til rette for meg. Klokken tolv var vi klare. Startet med super lette og fine ben. Kjempe godt å være igang etter fin oppladning og hviledager. Det kom noen utfordringer ganske tidlig i løpet, sol og varme. Jeg løp i så lite klær som mulig og kunne kjøle meg ned med svamp og kaldt vann som arrangøren hadde lagt frem, deilig. Føttene ble ekstremt varme, det gjorde at jeg fikk en del blemmer som sprakk, det gjør vondt, men det er smerter jeg takler. Det ble veldig kontrast på temperaturen da kvelden kom, det ble faktiskt veldig kjølig. Det hadde jeg sett frem til. En ting jeg har lært meg nå , er at jeg burde kledd på meg mer i god tid. Ble kald + at knærene mine reagerte nok på å bli så raskt kalde fra og være varme. Etter ca 10 timer begynte begge knærene å værke veldig. En smerte jeg ikke kjente igjen. Bestemte meg for å bytte sko. Prøvde først Hoka skoene, men de funket ikke. Så var det raskt å bytte til Nimbus. Malin var super rask med alt, så jeg mistet ikke mye tid. Den ene tåneglen var løsnet, men det fikset hun raskt med å sette Compeed på, så den plaget meg ikke lengre. Kom igang igjen, og det føltes greit en liten stund, men så startet det igjen....tiden begynte å gå fra meg. Det tok ikke så lang tid før jeg hang etter på skjemaet. Høyre kne værket ved hvert eneste nedtråkk. Malin prøvde virkelig alt. Hun tapet opp begge knærene, smurte på varmegele, masserte. Alt gjorde at jeg kunne løpe en stund til. Etter 12 timer måtte jeg virkelig diskutere med meg selv. Jeg var superpigg i bena, maten og magen funket perfekt. Vital proteinet holdt meg igang. Skulle jeg presse knærene videre slik at jeg fikk hvertfall ny pers? Etter en stund gikk den muligheten fra meg. Da begynte motivasjonen å synke. Skulle jeg virkelig presse meg, og få laaaang restitusjon og kanskje en skade når jeg ikke nådde målet? Nei, jeg valgte å stoppe der. Jeg har lært så utrolig masse. Jeg skjønner at jeg burde løpt noen langturen på bane jevnlig. Dette var helt flatt, og jeg løper bare i kupert terreng. Bislet har en liten kupering som jeg liker, så jeg tar med meg all trening og fokus videre til et nytt forsøk der i november. Og før det er det Oslo Maraton og ikke minst New York maraton:)) Jeg er superførnøyd med avgjørelsen, og faktisk litt stolt av meg selv at jeg klarte å stoppe. Prøvde å løpe 1 km på mølla i dag. Kjennes bra i kroppen, men høyre kne føles hovent, og det murrer litt, så jeg gikk over på sykkelen og kjørte rolig 90 min, og tøyde forsiktig ut bena. Skal heldigvis til Lise Lotte i morgen, da finner hun nok ut av hvordan jeg skal pleie kneet.
Tusen takk for alle lykkehilsninger og støtte etter løpet:) Tusen takk Malin for fantastisk support, du gjorde alt for at jeg skulle fortsette. Takk Lise Lotte (www.bodynbrains.no) for massasje før løpet. Takk www.vitalgreens.no for god næring under løpet. Takk mamma og pappa for at barna har hatt det topp i helgen. Takk Erik for et hjelpen og et bra skjema. Og ikke minst, takk min Elskling Johan for at du alltid støtter meg og tror på meg, og at vi fikk dele denne opplevelsen sammen:) Til slutt... Fy f... De svenske jentene er råe.... Jeg er imponert og inspirert!
2 Comments
Line
8/24/2013 08:43:09 pm
Klokt valg! Verdens beste Cecilie :)
Reply
Cecilie Run
8/25/2013 03:42:37 am
Tusen takk Line:))
Reply
Leave a Reply. |