Endelig var dagen der. Vi skulle jo egentlig løpt i fjor, men da ble løpet avlyst dagen før pga stormen Sandy. Vi fikk tilbud om nye startnummer i år, og det takket vi ja til. Vi reiste ned 2 dager før løpet, slik at vi kom sånn passe inn i tidsforskjellen før løpet. Dagen startet med frokost på hotellet klokken 04. Er ikke så vant til å spise så mye på morgenen, men fikk i meg litt egg og bacon. Fett og proteiner er jo alltid bra. Jeg hadde planlagt og mikset sammen en vital proteinshake som jeg skulle drikke en times tid før løpet startet. Bussen gikk klokken 06 mot start. Jeg hadde forberedt meg på at det ble en lang dag. Vi skulle ikke starte før klokken 10. Men når jeg så alle (over 50 000) menneskene, skjønte jeg jo hvorfor vi må ha god tid. Etter vel en times busstur, var det ut og gjennom flere sikkerhetskontroller. Alle måtte til en hver tid ha startnummeret synlig. Det var en fryktelig sur vind der ute ved broen, og vi merket raskt at vi hadde for lite klær. jeg var så heldig å fikk en jakke av en kinesisk løper, og det reddet meg fra å fryse såpass at det ville gått utover hele løpet. Tusen takk kineser:) Guiden på bussen sa at når vi hadde kommet igjennom kontrollene, kunne vi være over hele området, men at en halvtime før start burde man gå mot sin startgruppe. Og ettersom at jeg og Johan hadde forskjellige startgrupper og tider, så valgte vi å være sammen lengst mulig. Det var satt opp telt med varmluft, og der inne ville man være lengst mulig. Vel, da det var tid for at Johan måtte dra, hadde jeg planlagt å stå siste gang i dokø. Jeg hadde en halvtime til jeg måtte gå mot start, og det tok den tiden i kø. Da jeg kom til min utgang, altså en halvtime før min start, fikk jeg beskjed om at den var stengt!! Vi hadde blitt feilinformert...det STENGTE en halvtime før. Jeg ble sendt til neste gruppe, 4 timers gruppen, og måtte vente 1 time til før jeg kunne begynne å løpe. Kjipt, men det var ikke annet å gjøre enn å tenke positivt. " Cecilie, du skal løpe New York, vær glad"!! Ettersom jeg ble stående så lenge å vente på start, ble jeg tissetrengt igjen. Men jeg visste at dersom man tisset ute og ble oppdaget, så ble man diskvalifisert, så jeg tok ikke sjansen. Måtte bare vente til løpet var igang, og at jeg fant en av arrangørens sine plasserte doer. Endelig gikk staren. Det gikk tregt i starten, masse folk. Etterhvert som vi kom midt på brua, så løsnet det litt, og jeg kunne dra på litt slik at jeg kom meg foran 4 timers gruppen. Jeg var lett og fin i beina. Det ble mye sikksakkløping. Etterhvert begynte jeg å ta igjen folk fra min egentlige gruppe, mange gikk, så det gikk mye tid i å løpe forbi. Litt over halvveis i løpet, måtte jeg finne en do. Det begynte å gjøre vondt. Da ble jeg stående i kø i 6 minutter. Her var det bare å smile og tenke positivt igjen. Resten av løpet skulle nytes. En helt utrolig opplevelse. Det var så sinnsykt mye folk som heiet hele veien. Det føltes ut som om man kom i mål hele tiden. Jeg som alltid løper med musikk ellers, valgte å legge den igjen på hotellet. Det er jeg såååå glad for. Det behøvdes ikke. Kom i mål på tiden 3.56 Johan hadde også kommet for sent til sin gruppe, og måtte vente på neste. Han løp inn på 3.01 Imens han ventet på meg, rakk han å handle inn litt overraskelser, superkoselig:) Tusen takk Elskling, og takk for en super uke i New York:)
0 Comments
Leave a Reply. |